Lysglimt fra helgen

Dette har vært en deilig helg! Tror de fleste av oss trengte en avkobling etter uken som har gått, med alle nye inntrykk og opplevelser. Føler jeg begynner å venne meg til hverdagen her nede, nå. Vi har lært oss hvor man skal spise, uten å måtte stasjonere seg på badet resten av kvelden, hvor vi skal handle for å få de varene vi trenger til gunstige priser, og et par ord på chechewa har jeg også delvis fått med meg. Men, den ene tingen jeg tviler sterkt på at jeg kommer til å venne meg til, er været her! Det ene minuttet skinner solen sylskarpt og strålende, det neste bøtter det nedpå ned med regn.

Tidlig lørdag morgen åpnet vi gardinene til strålende sol, så vi hoppet i bikiniene og satte kursen mot Lake Malawi. På veien kjørte vi forbi en stor trailer som lå veltet i grøften, og oppmøtet var enormt. Menn sto på hver sin side av veien, og en stor klynge med barn satt på en gressflekk og fulgte ivrig med. Sjåføren vår fortalte at her i Malawi har de ikke kranbiler for å få bilene på veien igjen, her bruker de traktorer.

Etter å ha kjørt et stykke, åpnet plutselig himmelen seg over oss, og det var så vidt vi kunne se en meter foran bilen. Stemningen ble litt dempet, og vi begynte å tenke på om den to timer lange kjøreturen ville være forgjeves. Istedenfor å kjøre direkte til laken, stoppet vi innom et stort tremarked, med mange små, mørke boder liggende i rekke langs veien. Her selges det alt fra trommer og diverse instrumenter, til bilder, smykker, boller, fat og figurer, alt i tre.
Når den hvite bilen vår stoppet i veikanten, strømmet selgerne til, og prøvde desperat å lokke oss inn i deres sjapper. Vi fikk virkelig prøvd ut pruteegenskapene våre, noen flinkere enn andre. Selv tror jeg pruting er noe av det værste jeg vet, det er så masete og frustrerende, de jeg handlet av ble jo superfornøyde, da de fikk lurt ut noen ekstra kwacha enn forventet av oppgitte meg! Ellers var selgerne veldig interesserte i hvilke eiendeler vi hadde med oss, om vi ville bytte mot deres varer. Klokken min mot ei bilderamme? – tror ikke dét. Men noe fikk vi byttet, Elise fikk seg bl.a ei tromme i bytte mot fotballen hun hadde med.

Videre på veien klarnet været opp igjen, og solen viste seg fra sin beste side. Som de fleste steder vi besøker her nede, ble vi straks gjenkjent på hotellet ved Lake Malawi, og vi kom oss fort som fy ned til den varme stranden, strakte oss ut på håndklærne, og nøt solen. Dette er et rart syn for menneskene her nede, har vi fått høre. De kan ikke fatte at vi vil ligge pal i den varme solen, og bli mørkere i huden! Klarte ikke å motstå laken denne gangen, men gud så deilig det var å bade der! Varmt, klart ferskvann, langgrunn, finkornet, ren sand – frelse i den varme solen :)

Det fine været holdt seg ut dagen, og hjemme i sengen merket jeg godt at dette landet ligger rett under ekvator, foråsiresånn! Om kvelden sto det brus og godis på menyen, litt annen kost enn ellers på lørdager..
Søndagen var været så som så, men vi fikk noen late timer ute ved bassenget.
Nå har jeg ordnet meg Malawisk telefonnummer også, så det har vært deilig å høre igjen stemmene til mine kjære der hjemme!

I dag har vi undervist på Mwenyokondo, og planen videre er å besøke et barnehjem, - så det blir nok en følelsesladet ettermiddag. Forteller mer om dette i kveld, kanskje jeg får lastet opp noen bilder også!