Solen sto allerede høyt på himmelen når jeg våknet i dag. Klokken 8 på morgenen stablet vi oss inn i den trange bilen, med en halvannen times biltur til Lake Malawi foran oss. Det var offisiell fridag for skolene i dag, derfor utsatte vi skolebesøkene til i morgen.
På veien til laken kjørte vi forbi en rekke biler med lasteplan overfylte av mennesker, hovedsakelig fiskere og kjøpmenn på vei til det 27.district of Malawi, - og her er det tut og kjør, foråsiresånn! Eller nærmere bestemt tut og blink. Her har visst ikke bilene mye bremser å skryte av, kjører bilen foran for treigt, blinker man med alle lysene og tuter gjentatte ganger for å vise at man skal kjøre forbi. Alt fra barn, sykler, dyr og andre mennesker har bare å hoppe ut av veien. Var millimeter fra å krasje med en overlastet sykkel, men vi kom oss heldigvis hele frem til den fantastiske Lake Malawi.
Ofret våre stakars medstudenter, som har praksis hjemme i kalde, glatte Norge, et par tanker da vi kjørte gjennom den voktede porten til strandhotellet, der vi skulle tilbringe dagen. Lake Malawi var fantastisk, med glovarm langstrakt strand, flotte omgivelser, utrolig fristende dyrerikt vann, og det deilige, avkjølende bassenget på hotellet! Litt skeptiske til selve sjøen, brettet vi oss ut i den varme sanden, og nøt ”praksisen” vår (Badingen foregikk for min del i bassenget..!). En del av jentene dro på båttur utover dagen, men fem av oss ble igjen for å slikke sol, -føler det var et kjempesmart valg nå, gruer meg til å hoppe i dusjen og svi av meg deler av huden! Menmen, i morgen er det skolebesøk, så da må vi dekke til de røde kroppsdelene uansett.
Under de lange bilturene fikk vi sett mye av Malawibefolkningens hverdag. Til tross for levestandarden i dette landet, er de små landsbyene forseggjorte, små hus med stråtak står plassert i små klynger, og markene rundt husene er ryddige og frodige, linet opp med det hver familie dyrker. Kyr og geiter kryr det av her, de går i ett med menneskene, helt opptil husveggene og overalt på veiene. Tut og kjør ;) Ellers var det utrolig mange mennesker som virkelig jobbet hardt langs denne veien. Damer som bar sikkert over halve sin kroppsvekt på hodet, og de små jentene som øvde seg til dette, så vi stadig. Barna pekte på oss og ropte whiteies når vi kjørte forbi, og strakte seg gjennom de åpne vinduene for å ta på oss.
I morgen er det skolebesøk som står på planen, vi skal i møter med rektorene og få omvisning på de fem praksisskolene. Kjenner jeg er spent på møte disse menneskene, siden vi i dag bare har vært fotografturister, og har prøvd å suge til oss det vi har sett i den raske forbifarten av alle menneskene og omgivelsene. Dette virker virkelig som en totalt annen verden, så langt ifra det trygge Norge jeg er vant med.
Har fortsatt problemer med opplastingen av bilder, i Afrika tar ting den tiden det trenger…
So long.. farewell!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar