Praksisen er ikke så vanskelig som forventet. Vi bestemmer og legger stort sett opp til det meste selv, tøylene er frie, men midlene er minimale. Her finnes det som regel én pensumbok i hvert klasserom, og denne eies av læreren. Alle oppgaver skrives opp på tavla, ingen ark blir delt ut. Det som er litt frustrerende med å skulle ha timer her nede, er at vi ikke får noen feedback fra øvingslærerne. Det virker som om læreren min vil snakke så lite engelsk som mulig, og når ting foregår på chichewa, kan jeg ikke akkurat skryte på meg å henge med. Elevene prøver etter beste evne å føre noen samtaler i ny og ne, men klarer sjelden å overdøve fnisingen til elevene som hører på.
Engelsken de benytter seg av her nede er noe spesiell, og langt ifra den enkleste å forstå seg på. Aner ikke hvor mange ganger jeg har vært nødt til å unnskylde meg, og få folk til å repetere ting de sier. De legger til vokalendinger på nærmest alle ord, og bokstavene l og r brukes stadig om hverandre. Mitt navn for eksempel er ikke Helle, men Herre, widow uttales viddovva, word web blir til wøldwib, - jeg må spisse ørene, med andre ord!
Engelsken de benytter seg av her nede er noe spesiell, og langt ifra den enkleste å forstå seg på. Aner ikke hvor mange ganger jeg har vært nødt til å unnskylde meg, og få folk til å repetere ting de sier. De legger til vokalendinger på nærmest alle ord, og bokstavene l og r brukes stadig om hverandre. Mitt navn for eksempel er ikke Helle, men Herre, widow uttales viddovva, word web blir til wøldwib, - jeg må spisse ørene, med andre ord!
Denne praksisuken har vi undervist i engelsk og expressive arts. Engelsktimene har vært så som så; har øvd på å plassere ord i setninger, og lest norske folkeeventyr (på engelsk selvsagt) og tegnet troll.
Expressive artstimene derimot, har vært insane! Vi fire jentene har lært over 130 std.7 learners å danse Glow! Begynte på mandag med den første av fire deler, og intensiteten og dansegleden blant elevene var magisk. Junie, Elise, Siri og jeg fordelte oss slik at vi hadde litt over 30 learners hver, litt nærmere antallet i norske skoleklasser. Trodde først de ville synes den norske dansingen var alt for enkel, men det måtte mange gjennomganger til, før dansen satt, og vi skulle opp på scenen og fremføre for de andre gruppene.
De to neste dagene gikk vi gjennom del to og tre, og avsluttet det hele med Waka Waka (de kunne jo selvfølgelig teksten, - we are in Africa!), og Waving Flag, til stor jubel fra elevene. Der skortet det ikke akkurat på dansemoves! Kan vel trygt si at vi er de mest populære madamene på Menyekondo nå ;)
De to neste dagene gikk vi gjennom del to og tre, og avsluttet det hele med Waka Waka (de kunne jo selvfølgelig teksten, - we are in Africa!), og Waving Flag, til stor jubel fra elevene. Der skortet det ikke akkurat på dansemoves! Kan vel trygt si at vi er de mest populære madamene på Menyekondo nå ;)
Heldigvis var expressive artstimene det siste på planen disse dagene, for det dryppet bokstavlig talt av oss, når vi hadde danset fra oss siste rest. The multipurpose hall, som vi samlet de drøye 130 elevene i, er på størrelse med en liten håndballbane. Du kan jo tenke deg temperaturen der inne, når alle vrikker og hopper rundt, og gjerne omringer deg for å få danse med madamen, mens solen steker inn gjennom vinduene.. Trodde en stund jeg holdt på å ta kvelden, da jeg drakk de siste dråpene jeg hadde igjen i vannflaska, og varmedisen lå tykk i rommet.
Har filmet det dansende mylderet av unger, men siden ett bilde bruker en halvtime på å lastes opp, tror jeg vi drøyer den filmen til jeg kommer hjem.
I morgen skal fjerde og siste del læres bort, så vi runder nok av denne uken med en skikkelig treningsøkt!
I morgen skal fjerde og siste del læres bort, så vi runder nok av denne uken med en skikkelig treningsøkt!
...fem, seks, syv, ått'!
- Helle
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar