AZONGO!

Bilen med fjorten spente (hvite) studenter ruller gjennom røde, leirete og støvete gater, fulle av hull og mennesker. Nedslitte, enetasjes murhus ligger tett på begge sider av veien, med en og annen grønn flekk med dyrket jord inni mellom. Menneskene vi passerer stirrer på oss med uttrykksløse ansikter, er det interesse, frykt, misnøye, glede eller ren nysgjerrighet som skjuler seg bak øynene deres, som sitter som klistret på vinduene på den store, hvite bilen?

Det kryr av mennesker og dyr, mennesker som forhandler med gateselgerne som selger alt fra overmoden frukt, til gamle sylindere, mennesker som henger ved hushjørnene og skravler om alt mellom himmel og jord, damer som bærer småbarn i fatler på ryggen eller magen, mennesker som bare er til. Klærne deres er hullete og skitne av støv og rød leire, noen har ikke sko.

Bilen nærmer seg en stor jernport, og sjåføren tuter til vakten på innsiden. Porten åpnes, og et mylder av skrikende barn løper mot oss. De peker på bilen, og vinker, mens de roper ”AZONGO” høyt i kor. Det er ikke vanskelig å forstå hva dette ordet betyr, - hviting. Men de roper det ikke for å være nedlatende, de roper det av interesse, av nysgjerrighet, av glede! Bilen kommer seg nesten ikke frem i mylderet av unger, når den endelig stanser, er det nesten umulig å komme seg ut. Barna har flokket seg rundt den, de knuffer og dytter for å komme seg nærmest mulig dørene på bilen, nærmest mulig azongoene.

I dag har vi altså vært på praksisskolebesøk! Det har gitt mange sterke inntrykk, men det som har truffet meg mest er ikke det at det er synd på disse barna, eller tanken på hvor ille de har det. Jeg har sett så utrolig mye glede i dag, glede over de små tingene vi nordmenn er så dårlige til å sette pris på. At disse barna i det hele tatt har mulighet til å få gå på skolen, om det så er over hundre ”learners” stablet nærmest i høyden i klasserom på 10*10 meter. At de har noe å ta seg til, en mykere hverdag enn mange andre på deres alder, at de blir gitt muligheten til en bedre fremtid.

Vanlig med store antall learners i hver klasse! 

"Litt" overfylt klasserom! - slik sitter faktisk the learners i en del rom.

Det er enda tre skoler det gjenstår for oss å besøke, og i morgen skal vi blant annet besøke den skolen der jeg skal ha min praksis. Det er litt skremmende å tenke på at jeg skal lede undervisningen for så store grupper med barn, men de er utrolig disiplinerte her nede, så det skal nok gå bra!

Har for så vidt også vært på sykehusbesøk her i Malawi i dag! Har fått en kraftig infeksjon i armhulen, som har spredt seg, så da var det ikke annet å gjøre, enn å oppsøke legen. Og godt var det, - hetetokter og smerter er ikke alfaomega i denne fuktige varmen. På to minutter var besøket over, 5000 kwacha som tilsvarer ca 200NOK (type ingenting for legebesøk og medisiner) forsvant fra lommeboken, og ut kom jeg med både penicillin og sterke smertestillende som gjør at jeg slokner tvert. Så nå skal jeg ta medisinene mine, og sette godviljen til for morgendagen!

From Malawi with love

- Helle